Slik sparer du på den dyre strømmen

De siste årene har vi vært vitne til flere store kriser: en global pandemi, en krig i Europa og nå en økonomisk resesjon som tvinger oss alle til å vurdere alle utgiftene en ekstra gang. Det siste året har også energikostnadene økt eksplosivt – spesielt kostnadene for gass og elektrisitet.

De aller fleste påvirkes av de høye prisene også selv om du ikke har strøm eller gass som primær varmekilde i boligen, for selv prisen for et vanlig strømforbruk har økt så voldsomt at det i mange tilfeller er snakk om en mangedobling av utgiftene sammenlignet med for bare ett år siden.

Hvor stor blir neste regning?

Usikkerhet om økonomien har fått mange til å holde ekstra godt i pengene, og det er forståelig for i realiteten er det ofte ganske uforutsigbart hvor stor den neste strømregningen blir. De varierende strømprisene skyldes blant annet vind og vær som driver vindmøller og vannkraft her i landet og hos våre skandinaviske naboer, og etterspørselen og tilbudet på gass og annet brensel som brukes av kraftverkene.

Vi har spart på strømmen før

Derfor kan det føles som om du som forbruker og vanlig borger står helt uten innflytelse på hvor store regninger som dumper ned i postkassa. Men du har større innflytelse enn du tror, for ved å redusere eget energiforbruk, inkludert elektrisitet, faller etterspørselen og dermed også prisen.

For deg personlig betyr det naturligvis også at du må betale for færre kilowattimer hvis du klarer å redusere strømforbruket ditt. For 20–30 år siden brukte vi store summer på å lyse opp hjemmene våre med lyspærer som typisk brukte 60–80 watt per stykk. Da var vi i beste fall oppmerksomme på å spare strøm ved å kjøpe strømforgrenere som automatisk slo av flere forskjellige apparater samtidig.

Apparatene bruker mindre strøm

Siden den gang er de strømkrevende lyspærene blitt erstattet av først sparepærer og deretter LED-pærer, og det reduserte strømforbruket til belysning med en faktor på 10. Men den store besparelsen ved utskifting av de gammeldagse pærene fikk også mange av oss til å glemme å spare på alt det andre vi bruker strøm på – godt hjulpet av privatiseringen av strømmarkedet og lave priser på elektrisitet.

Men de gode sparerådene og strømforgrenerne med master/slave-funksjon fra den gang finnes fortsatt, og de er fortsatt like aktuelle i dag når strømprisene er skyhøye. Heldigvis har også produsentene av hvitevarer og elektronikk vært flinke til å hjelpe oss med å spare strøm.

Takket være EU og energimerkeordningen er det i dag strengere krav til hvor mye strøm en fryseboks, tv eller datamaskin kan bruke, og derfor vil du oppleve en besparelse på strømregningen hvis du løpende skifter ut elektriske enheter – selv om apparatene bare er noen få år gamle.

Du kan gjøre mye selv

Derfor er det verdt å vurdere om du skal fremskynde utskiftingen av noen av boligens apparater hvis det er en vesentlig besparelse å hente på apparatets forbruk. Det kan du undersøke ved f.eks. å søke på tv-apparatet du har i dag og lese forbrukstallene, eller så kan du låne en wattmåler for å sjekke selv hvor mye strøm tv-en bruker. Deretter sammenligner du tallene med den eventuelle nye tv-en du vurderer å bytte til. Besparelsen kan i mange tilfeller dekke investeringen i løpet av få år.

Du trenger imidlertid ikke skifte ut alle apparatene dine for å spare penger på strømregningen. Mye kan spares ved å gjøre små atferdsendringer. Du kan for eksempel gjøre det til en vane å slå av med knappen på utstyret når du er ferdig med å se på tv eller bruke skriveren slik at utstyret ikke sluker unødig standby-strøm. Hvert apparat i hjemmet bruker kanskje bare noen få watt, men i løpet av et helt år blir det likevel en vesentlig forskjell hvis du slår av utstyret helt.

Hvis du har variabel strømpris og en fjernavlest strømmåler, kan du også spare mye penger ved å vente med å bruke de mest strømslukende apparatene til strømmen er billigst. Det kan for eksempel være å vaske klær eller starte oppvaskmaskinen, men det kan også lønne seg å vente med å bruke laserskriveren til prisen er lavest. Alt dette kan du lese mer om på de neste sidene.