Så mye avslører de digitale bildene

Det har aldri vært enklere å ta et bilde, for alle moderne smarttelefonerer utstyrt med minst ett godt kamera. Kameraet aktiveres raskt, og med et enkelt trykk kan du ta et bilde. Deretter kan du enkelt laste opp bildet til en lagringstjeneste i skyen direkte fra telefonen. Det er i utgangspunktet smart og ufarlig, men bildet som lastes opp til f.eks. Google Foto, inneholder også personlige opplysninger som fremmede kan utnytte.

Tenk deg f.eks. at du vil kjøpe en brukt gitar på Finn.no. Umiddelbart ser gitaren fin ut, men du ber likevel selgeren om å sende deg et par ekstra bilder av gitaren, siden den skal sendes med posten. Bildene mottar du som en lenke til et Google Foto-album. Ved første øyekast viser bildene bare en gitar med en hvit vegg som bakgrunn. De er ledsaget av en tekst som beskriver gitarens tilstand, men selgeren gir deg ingen tilleggsinformasjon utover dette.

Likevel kan du i løpet av få minutter vite nøyaktig hvordan hvert bilde ble tatt, når det ble tatt, og ikke minst hvor i verden fotografen og gitaren befant seg da bildet ble tatt.

Skjult informasjon sladrer

I virkeligheten skjuler det seg nemlig mye mer i et digitalt bilde enn vi ser med det blotte øyet. Hvis du laster ned de tilsendte bildene av den brukte gitaren, kan du i løpet av kort tid finne frem til potensielt personsensitive opplysninger om selgeren. Det eneste du trenger er en pc og en Internett-forbindelse, og så kan du f.eks. se at gitaren ble fotografert av et kamera på en Samsung Galaxy S21 5G-telefon den 17. juli 2021 klokken 13:16 på en spesifikk adresse i den lille byen Kolvereid i Trøndelag.

Et enkelt bilde av en gitar kan dermed avsløre hvor en fremmed person bor. Sladrehanken er bildets metadata – også kalt EXIF-data. Hvert digitale bilde har nemlig en tilhørende liste over data som viser en rekke detaljerte opplysninger om bildet. Primært viser datasettet hvilken type kamera og hvilke kamerainnstillinger som ble brukt da fotografen tok bildet.

Det kan f.eks. være opplysninger om bildets dimensjoner målt i megapiksler, om det er brukt blits, hvor mye det er zoomet inn eller hvor høyt vedkommende har økt lysstyrken. For noen av oss spiller det ingen rolle at informasjon om kameraet og innstillingene er tilgjengelig for andre. Men på bildets dataliste vil det også være punkter som angir hvor og når bildet er tatt, og det kan straks føles for privat for noen av oss.

For hvis andre får tak i bildene dine, kan de uten problemer finne ut hvor du har vært og også når du har vært der, ned til nøyaktig klokkeslett og dato. Dette er informasjon som i utgangspunktet er beskyttet av personvernloven, men som de fleste av oss ikke tenker over når vi deler bilder.

Fjern skjult informasjon

EXIF-data er praktiske fordi opplysningene gjør det enkelt å sortere bildene, men den skjulte informasjonen er også problematisk for personvernet. Facebook, LinkedIn og lignende sosiale medier fjerner derfor automatisk opplysninger i bilder som legges ut på plattformene deres, men deler du f.eks. en mappe med et fotoalbum med andre, er det en annen sak. Hvis du ikkr fjerner informasjonen fra bildene, vil de du har delt bildene med få tilgang til alle bildenes EXIF-data.

Vedkommende laster bare ned bildene, og ved hjelp av et par Google-søk og oppføringer i et koordinatsystem kan de se hvor du har vært. Det er derfor smart å fjerne skjult informasjon før du deler et bilde med noen. Med programmet Ascomp Photo Anonymizer kan du fjerne all informasjon fra et bilde eller et helt album, og dermed beskytte personvernet selv om du deler bildet på Internett. Programmet er gratis og ligger klart til deg i Fordelssonen.

Det eneste du trenger å gjøre er å laste ned og installere Ascomp Photo Anonymizer og deretter registrere deg. Da vil du i løpet av noen få minutter kunne fjerne EXIF-data fra et bilde, og dermed alle private opplysninger, slik at det bare er du som vet hvor og når du har tatt bildene du deler med andre.