Her er pc-ens nye harddisk

Det var et kvantesprang av de helt store da SSD-ene for to tiår siden ble en oppnåelig erstatning for den gammeldagse harddisken med magnetiske, roterende skiver. Den nye lagringsteknologien, som er basert på flash-minnet, var allerede den gang flere ganger raskere enn harddisken, og ettersom SSD-en ikke inneholder mekaniske deler, er den heller ikke sårbar overfor støt og slag eller vanlig slitasje.

Faktisk var det bare to dårlige ting å si om SSD-ene de første årene etter at utbredelsen begynte: De var noe mer kostbare enn den velkjente harddisken, og kapasiteten på SSD-ene var svært begrenset i begynnelsen. Siden den gang har det som kjent bare gått én vei med både hastigheten og kapasiteten til SSD-ene.

SSD-ene ble for raske

For noen år siden ble SSD-ene i stand til å overføre data så raskt at de nådde grensen for teknologien som brukes til å koble dem til pc-en. Den heter SATA3, og med den kan du maksimalt flytte filene dine med 600 MB per sekund. Flaskehalsen innebar at produsentene måtte se etter en annen og raskere overføringsteknologi til datamaskinen.

Den fant de i den eksisterende PCI Express-porten, som primært brukes til datamaskinens grafikkort og andre utvidelseskort. Her er hastigheten i den utbredte 3. generasjonen på 1000 MB per spor – og det er opptil 16 slike spor. I den helt nye utgaven av PCI Express, altså 4. generasjon, kan hvert av de 16 sporene overføre 2000 MB per sekund. PCI Express er med andre ord inne i en rivende utvikling, mens den gamle SATA-teknologien står helt stille og ikke utvikles ytterligere.

Plass til mer i brikkene

Flash-minnet har også gjennomgått en imponerende utvikling siden de første SSD-ene ble lansert. I dag kan du kjøpe et minnekort av typen MicroSD, som bare er 11 x 15 millimeter stort – det samme som en lillefingernegl – med plass til 1 TB data. De moderne SSD-ene, for eksempel Intels nye 670p, lagrer data i cellene i 144 lag, og de enkelte transistorene er bare 20 nanometer store.

Til sammenligning er transistorene i Intels nye 12. generasjons prosessorer 10 nanometer, slik at lagringsbrikkene følger den raske prosessorutviklingen. Den mindre størrelsen og de mange lagene gjør at du kan pres se inn mye mer data på den samme fysiske plassen. Intels 670p-SSD kan lese filer med 3500 MB i sekundet – nesten seks ganger raskere enn grensen for SATA-teknologi.

Ny fysisk form på SSD-ene

Hittil har SSD-ene hatt samme form som tradisjonelle harddisker på 2,5 tommer, og de har passet inn i pc-kabinettet på samme sted der harddisken satt. Men behovet for å koble til de moderne SSD-stasjonene via PCI Express fremfor SATA-porten, og utviklingen av flash-minner med stadig mindre plass, har ført til at de nyere SSD-ene har fått en annen form som kalles M2.

Stasjonene finnes i flere størrelser, men vanligvis på 22 x 80 millimeter, og passer rett inn i en egen PCI Express-port på hovedkortet i nye bærbare og stasjonære datamaskiner. Den nye generasjonen SSD-er bruker NVMe-standarden til å kommunisere via den lynraske PCI Express i stedet for den gamle SATA-porten. Derfor kalles de ofte NVMe-stasjoner, som står for Non-Volative Memory express. I tillegg til at disse stasjonene er raskere enn vanlige SSD-er, er de også mindre slik at det er plass til andre komponenter i pc-en. De er også enkle å skifte ut hvis du trenger det.

Prisen er for lengst kommet ned til et fornuftig nivå, så du kan f.eks. kjøpe en Kingston NV1 NVMe-SSD på 1 terabyte til cirka 1000 kroner. Kingstons SSD har en lesehastighet på 2100 MB i sekundet, så du vil oppleve en firedobling av hastigheten hvis du oppgraderer en vanlig 2,5” SSD med den nye NVMe-stasjonen.