Er du klar til å sette den gode gamle Windows 10-maskinen innerst i boden når Microsoft slutter å levere sikkerhetsoppdateringer i 2025 – eller kanskje sende den rett til resirkulering fordi du innser at den har løst sin siste oppgave i ditt eie?

Vanvittig ressurssløsing

I så fall er du ikke alene. En ny rapport fra analyseinstituttet Canalys anslår at svimlende 240 millioner Windows 10-maskiner over hele verden trolig vil ende som miljøfarlig EEavfall frem mot 2025, fordi de ikke oppfyller kravene til Windows 11 og fordi Windows 10 ikke lenger får kritiske sikkerhetsoppdateringer. Microsoft er heller ikke alene om å forvandle velfungerende maskinvare til problemavfall. I årene fremover vil det nemlig bli slutt på oppdateringer også til Mac-maskiner i takt med at Apple faser ut støtten for modeller med Intel-prosessor, etter at de for noen år siden begynte å lage sine egne prosessorer.

Både miljøbelastningen og den økonomiske kostnaden kan altså bli enda høyere enn i prognosen til Canalys. Derfor er det viktig å vurdere alternativene. Som mange andre har også jeg et par maskiner som ikke lar seg oppgradere til Windows 11, og som dermed er usikre å bruke etter 2025. Derimot er det ingenting i veien med selve maskinvaren, så for et par måneder siden begynte jeg å se meg om etter et verdig alternativ til Windows.

Du må jo ikke bruke Windows …

Hvis du i likhet med meg gjerne vil ha frittstående programmer installert på maskinen, er et Linux-system et mer opplagt valg enn ChromeOS, som vi nylig har omtalt i bladet. For meg falt valget på Linux-systemet Ubuntu, fordi dette er en variant som mottar sikkerhetsoppdateringer i fem år før du eventuelt må installere en nyere Ubuntu-versjon, men også fordi operativsystemet er visuelt tiltalende og lett å komme i gang med.

Den ene av mine eldre pc-er er en god Samsung ATIV Book 9 fra 2012, som opprinnelig ble kjøpt med Windows 8 og senere oppgradert til Windows 10. Installeringen av Ubuntu gikk fullstendig smertefritt på den tolv år gamle maskinen, og selve systemet fungerer også langt bedre og lettere enn Windows. Ubuntu legger ikke beslag på mer enn 11,4 GB på harddisken, inkludert en kontorpakke, så det krever heller ikke at maskinen har noen større lagringskapasitet. Den avgjørende testen i mitt lille eksperiment var å installere programmer og en skriver i Ubuntu, og også det gikk aldeles silkemykt. Hele prosessen har forlenget maskinens levetid med minst fem år.

Innholdet er kun for abonnenter

Logg inn i Fordelssonen for å se innholdet.
Ennå ikke abonnent? Prøv for kun kroner 29,-
  • Som abonnent får du:
  • Tilgang til over 500 sikre og gjennomtestede programmer
  • Grundige veiledninger på norsk
  • Tilgang til å stille tekniske spørsmål hele døgnet
  • De nyeste testene og anmeldelsene
  • De siste 12 utgavene av bladet digitalt
  • Det trykte bladet levert på døra
Alt innholdet i Fordelssonen er utvalgt av Komputer for alles redaksjon og kan fritt lastes ned av bladets abonnenter. Vår eksperter har testet det med markedets ledende sikkerhetsverktøy for å sjekke at det er 100 prosent fritt for virus og andre sikkerhetstrusler, slik at det er trygt på bruke det på pc-en. Som abonnent på Komputer for alle kan du alltid bruke supporttjenesten vår til å stille spørsmål om programmer og annet innhold i Fordelssonen. Du finner supporttjenesten på komputer.no/support.