Gjør pc-en klar for Windows 11

Den 24. juni 2021 klokken 17 norsk tid satt jeg klar foran pc-skjermen med en kopp kaffe og store forventninger. Microsoft hadde innkalt til pressemøte, og selskapet hadde på forhånd varslet at møtet ville handle om neste versjon av Windows. På nettet ble de ordene diskutert, for selskapet hadde jo med lanseringen av Windows 10, proklamert at 10-eren ville bli den siste Windows-utgaven noensinne. Også en vedlagt grafikk til invitasjonen til pressemøtet ble analysert av alle interesserte på Internett.

Grafikken viste et tegnet flagg som kastet en skygge over noe som minnet om et 11-tall. Derfor var det forventet at Microsoft den dagen i juni ville bekrefte at Windows 10 skulle bli avløst av Windows 11, og slik gikk det naturligvis også. På pressemøtet der Microsoft presenterte de spennende nyhetene og visuelle endringene i den kommende Windows 11-versjonen, fortalte Microsofts toppsjef at vi kunne laste ned et nytt verktøy som kunne sjekke om pc-en var i stand til å installere og kjøre Windows 11.

Jeg tok det helt for gitt at min egen private pc ikke ville ha noen problemer med å kjøre Windows 11, for den rommet noen sterke komponenter og kjørte Windows 10 som en drøm. Dagen etter pressemøtet installerte jeg programmet kalt «Tilstandskontroll for pc». Det samme gjorde mange av kollegene mine. De fleste fikk samme melding som meg: «Denne pc-en oppfyller for øyeblikket ikke systemkravene til Windows 11.» Den første versjonen av Microsofts verktøy ga ingen forklaring på avvisningene, og flere av oss på kontoret var overbeviste om at det rett og slett var en feil i Microsofts verktøy. Da jeg fikk systemkravene til Windows 11 noen dager senere, gikk det opp for meg at det ikke var snakk om en feil.

Selv om datamaskinen min kjørte Windows 10 helt upåklagelig, hadde firekjerners prosessor og 16 GB RAM, så var det en maskin som var 8–9 år gammel og manglet noen av de nye sikkerhetsfunksjonene som operativsystemet Windows 11 krever.

Kanskje er Windows 10 godt nok?

Min umiddelbare tanke var at jeg ikke så noen som helst grunn til å kaste en velfungerende datamaskin bare fordi Microsoft setter ekstremt strenge krav til det neste operativsystemet. Selskapet hadde også allerede annonsert at Windows 10 fortsatt ville motta viktige oppdateringer og sikkerhetsrettelser helt frem til 2025.

Det vi lle gi meg fire år til med den gode, gamle pc-en, og så kunne jeg jo kjøpe en helt ny i 2025. To ting fikk meg til å endre mening noen måneder senere: Den første er at jeg må kunne jobbe i den nyeste versjonen av Windows når jeg skriver artikler til Komputer for alle. Den andre årsaken er at jeg skrev en artikkel til bladet der jeg brukte programmet Memtest fra Fordelssonen til å sjekke pc-ens minne for feil. Mitt ellers så trofaste RAM-minne var så fullt av feil at resultatskjermen var like rød som soloppgangen. Jeg hadde også lagt merke til hyppige blåskjermer i Windows.

Jeg skulle med andre ord likevel investere i nytt RAM-minne, og dermed ga det kanskje mest mening å oppgradere de gamle delene i datamaskinen når jeg først var i gang.

Produsentene oppdaterer BIOS

I mellomtiden kunne vi i Komputer for alle fortelle at hovedkortprodusenten ASUS hadde begynt å sende ut oppdateringer til selskapets hovedkort slik at de kunne leve opp til Windows 11s tøffe krav om funksjonene TPM 2.0 og Sikker oppstart.

TPM hadde jeg aldri hørt om før det ble nevnt som et av kravene for oppgradering til Windows 11. Da jeg undersøkte det, viste det seg å være en standard som definerer hvordan en innebygd kryptoprosessor kan beskyt ter programmer og utstyr med tilfeldig krypteringsnøkler. Krypteringsprogrammer som Microsofts BitLocker kan deretter bruke TPM-funksjonen til å kryptere harddisken. UEFI, som brukes til å starte pc-en, kan også bruke TPM til å sikre at det f.eks. ikke er skadevare som endrer pc-ens oppstartssekvens og angriper pc-en.

Da jeg leste om standarden gikk det fort opp for meg at manglende TPM ikke kunne løses ved en enkel oppdatering av hovedkortet. Den innledende 1.2-versjonen av TPM var fra 2009, og TPM 2.0, som Windows 11 krever, kom først i 2019. Datamaskinen min var fra 2008/2009, og det var ikke noe annet å gjøre enn å kjøpe seg en ny.

Det meste kan brukes på nytt

Kravene som nektet datamaskinen en oppgradering var TPM, Sikker oppstart, prosessoren og oppstart via UEFI istedenfor den gammeldagse BIOS-en. Det betydde at jeg selvfølgelig trengte en ny prosessor, men også et hovedkort som passet til den nye CPU-en og som selvfølgelig også levde opp til kravene om TPM 2.0. I tillegg var RAM-brikkene mine av typen DDR3 (også feil), og derfor trengte jeg også nye RAM-brikker til det nye hovedkortet.

Samtidig måtte jeg vurdere nøye om alt annet utstyr i pc-en, det vil si selve kabinettet, strømforsyningen, grafikkortet, harddisken, SSD- en og de andre utvidelseskortene, var gode nok til å fortsette å leve videre i en ny datamaskin. Harddisken hadde jeg byttet ved en annen anledning et halvt år tidligere, så den var det ikke noen problemer med, og de øvrige komponentene, som aldri hadde gitt anledning til bekymring, kunne fint leve videre til den dagen de ikke lenger kunne det, besluttet jeg.

Den store monteringsdagen

Jeg fikk bestilt en i7-prosessor fra produsenten Intel (jeg hadde allerede kontrollert at den sto på Microsofts liste over godkjente prosessorer), en ny CPU-vifte og nye DDR4 RAM-brikker. Jeg kjøpte også nytt hovedkort fra ASUS som jo hadde vist seg å være raske med å sende ut oppdateringer til utstyret fra dem. Det tenkte jeg kunne være nyttig en gang i fremtiden hvis det en dag skulle komme en Windows 12-versjon.

Det skulle jo kunne hende plutselig. Jeg fulgte de medfølgende håndbøkene og fikk montert prosessor og RAM på det nye hovedkortet, før jeg til slutt festet den nye CPU-viften. Du kan selv se hvordan det så ut litt lenger frem i denne artikkelen. Deretter fjernet jeg det gamle hovedkortet og fikk skrudd det nye på plass. Kablene skulle kobles til igjen, og så var tiden inne for å starte pc-en for første gang med ny maskinvare.

Grafikkortet var for gammelt

Da jeg startet datamaskinen stod den med sort skjerm mye lenger enn forventet, og jeg rakk å tenke mange tanker om hva jeg hadde koblet til feil før en stor ASUS-logo lyste opp på skjermen. Jeg fikk også en kort statusmelding som fortalte at det var installert ny RAM og prosessor. Både minnemengden og prosessormodellen ble riktig angitt slik at operasjonen tilsynelatende var vellykket og pasienten hadde overlevd.

Da jeg kom inn i BIOS på den nye datamaskinen, gikk jeg i gang med å oppdatere hovedkortet med den nyeste fastvaren fra ASUS' nettside, slik at jeg var sikker på at det fungerte med Windows 11. Det eneste jeg trengte å gjøre nå var å slå på UEFI og Sikker oppstart, og dermed skulle alt være ferdig. Det trodde i alle fall jeg. Det viste seg temmelig raskt at jeg ikke kunne slå på UEFI i BIOS – og den funksjonen er helt nødvendig for å aktivere Sikker oppstart. Meldingen i BIOS var at grafikkortet mitt ikke fungerte med UEFI. Da jeg kjøpte grafikkortet i 2013 var det en toppmodell, og det er fortsatt rangert høyt sammenlignet med moderne kort.

Derfor virket det som en urimelig ekstra kostnad å måtte bruke enda mer penger på et helt nytt grafikkort. Jeg valgte å installere Windows 10 på datamaskinen så lenge, uten at UEFI var aktivert.Etter å ha gravd i problemet med grafikkortet en stund kom jeg over et interessant innlegg på et forum hos grafikkortprodusenten MSI – den produsenten som sto bak grafikkortet mitt. Her hadde noen lastet opp en oppdatert fastvare til grafikkortet mitt allerede i 2015 der nettopp UEFI hadde blitt lagt til kortets funksjoner. Jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne oppdatere fastvaren til grafikkortet, men jeg hadde ikke noe å tape, så jeg fulgte prosedyren til punkt og prikke.

Harddisken må konverteres

Enda en gang gikk operasjonen bra. Jeg kunne nå velge både UEFI og Sikker oppstart i BIOS. Til gjengjeld ville ikke Windows 10 starte. Etter en grundig undersøkelse av problemet, fant jeg ut at UEFI må velges før jeg installerer Windows, ikke etterpå. For å fungere med UEFI må harddisken nemlig formateres til GPT-systemet, og ikke MBR som Windows-disken min var.

Jeg fant imidlertid en veiledning på Microsofts nettside som forklarte hvordan man konverterer en Windows-disk til GPT slik at en eksisterende Windows-installasjon kan bruke UEFI. Hvis det ikke hadde fungert, kunne jeg selvfølgelig alltid installere Windows 10 fra bunnen av enda en gang.

Godkjent for Windows 11

Etter denne siste omveien kunne jeg endelig starte pc-en i Windows 10 igjen, der alle de ulike kravene var aktivert i UEFI-systemet. Inne i Windows skyndte jeg meg selvfølgelig å starte Microsofts kontrollprogram og verktøyet Ashampoo Windows 11 Compatibility Check, som begge nå ga pc-en alle de nødvendige grønne markeringene. Den var med andre ord godkjent til å få Windows 11 fra Windows Update!

Da datamaskinen endelig var klar til å motta Windows 11, ventet jeg med vilje et par uker til operativsystemet ble automatisk tilbudt i Windows-innstillingene. Jeg klikket på Installer, og det tok cirka en time å installere Windows 11. Min opplevelse hittil er at det virker veldig stabilt og like velkjørende som gamle Windows 10.